Vi tapte kampen :(

Den lille frøkena overlevde ikke strabasene dessverre :(

Hun ble litt kvikkere utover fredagen, men like før jeg dro natt til lørdag (reiste kl 05) så døde hun i armene mine :( Skjedde veldig plutslig, fikk mat, og var ivrig på å spise, plutslig bare kaste hun på hodet, heiv etter pusten noen ganger så var hun borte =(

Jeg gråt hele veien til flyplassen, føltes så trist og urettferdig. Redd for om det kunne være noe smittsomt, hva om de andre valpene ble syke. Hadde mest lyst være hjemme.

Heldigvis har mamma holdt meg godt oppdatert hele helga, har passa på valpene har spist, har veid dem ofte og begge to har gått veldig fint oppi vekt :)

Veldig trist å måtte gi beskjed i helga,  til noen som gikk gleda seg til å få seg en liten bamse i Januar, at det ikke var mulig lenger :(

Det er bestemt den ene blir igjen her hjemme, og den andre flytter til Ålesund. Så har jeg den i nærheten og kan treffe den ofte :) Hvem som skal bo hvor det får vi se etter som ukene går, blir nok ikke bestemt før dem er ei 7 uker kjenner jeg meg selv rett ;)

Enya er utrolig dårlig på å spise om dagen, så her er gode råd dyre. Hun må få i seg mat for å ikke miste melka, hun gikk ned veldig mye under drektigheten da hun matnekta omtrent hele drektigheten. Hun har veldig lite å gå på.

Det blir prøvd litt forskjellig som jeg vet hun liker, og som er næringsrikt, så håper jeg at matlysta kommer seg etterhvert.

Beklager at det har blitt så lite bilder av valpene, jeg har hele tiden den angsten om at noe skal gå galt, så tør liksom ikke kose meg helt med dem ennå, da blir det lite bilder :S Aldri tatt så lite bildet av et kull før!

Når jeg endelig begynte slappe av litt, da ble jo den ene tispa syk, så nå tør jeg ikke senke skuldrene før dem er enda litt større og klarer seg mer selv. Skal prøve ta meg sammen å få tatt litt bilder i morgen så jeg kan dele med dere =)